Format: Fotopositiv
Dato / Date: 1897
Fotograf / Photographer: Erik Olsen (1835-1920)
Sted / Place: Trondheim
Wikipedia: Christian Hersleb Horneman (1781-1860)
Wikipedia: Liste over stortingsrepresentanter for Trondhjem og Levanger
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H41.B39.F2859
Fra utstillingen i anledning Trondhjems 900-årsjubileum i 1897.
Utstillingstekst i
Trondhjems 900 Aars Jubilæum: Katalog for Den Historiske Udstilling i Trondhjem 1897:
502. Horneman, Christian Hersleb, f. 1781 i Trondhjem, d. sammesteds 1860; Søn af Justitsraad Henrik H. (se No. 489), Broder af foreg. Assessor i Trondhjems Stiftsoverret 1815-55.
Eidsvoldsmand fra Kragerø. hvor han var Byfoged 1810-1815; 1824-1839 Storthingsmand for Trondhjem. Arvede Reinskloster efter sin Broder; men solgte Eiendommen til sin Søn R. N. H. (No. 505). Han havde i sin varetægt Familiens Bibliothek, som efter hans Død blev delt til forskjellige Kanter. Pastel, Brystbill. i 3/4 Størr., malet 1827 i Kra. af Professor Horneman. * Fru Justitiarius Horneman.
Christian Hersleb Horneman, født 10. desember 1781, fødested Trondheim, Sør-Trøndelag, død 22. juni 1860, dødssted Trondheim. Jurist og politiker. Foreldre: Justisråd, grosserer og godseier Henrik Horneman (1738–1807) og Abel Margrethe Hersleb (1747–1813). Gift i København 12.10.1810 med sin kusine Fredrikke Horneman (29.9.1787–28.11.1852), datter av generalmajor Johan (John) Thomas Horneman (1740–1825) og Sofie Amalie Krog Collin (1765–1840). Dattersønns sønnesønn av Henrik Horneman (1644–1716; se NBL1, bd. 6); far til Jacob Hersleb Horneman (1819–86; se sst.).
Christian Hersleb Hornemann var utsending til Riksforsamlingen på Eidsvoll, hvor han sluttet seg til selvstendighetspartiet. Han var stortingsmann i flere perioder og preses i Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab.
Horneman ble student 1798, cand.jur. 1801 og var en tid konstituert auditør ved Kongens regiment i Helsingør og ved Kronborg festning og fra 1806 auditør ved 2. Jyske infanteriregiment. 1810 ble han byfogd i Kragerø og dessuten byskriver, veier, måler og vraker samme sted. 1815–55 var han assessor i Stiftsoverretten i Trondheim.
1814 representerte Horneman Kragerø i Riksforsamlingen på Eidsvoll. I et brev til sønnen datert 4. juli 1846 skrev han at han hadde følt at han hadde spilt en ubetydelig rolle på Eidsvoll, og at han ergret seg over at eidsvollsmannen Jacob Aall i sine erindringer hadde gitt uttrykk for at han regnet Horneman til “svenskepartiet”. At dette ikke var riktig, understøttes av at Horneman ved alle avgjørende avstemninger stemte sammen med “det norske parti”. Han talte sjelden i forsamlingen, men grep ordet for å støtte forslaget om at adelskap skulle opphøre i Norge når de dalevende adelsmenn døde, et forslag som ble vedtatt i lovs form 1821. Men han foreslo også, til den grunnlovsparagrafen som forbød varige innskrenkinger i næringsfriheten, et tillegg om å erklære eiendomsretten hellig. Dessuten hevdet han at fordelingen av lovgivende, utøvende og dømmende makt ikke måtte kunne endres uten folkets og kongens felles samtykke.
Straks etter riksforsamlingen arbeidet kong Christian Frederik med å etablere en norsk høyesterett og tilbød Horneman en plass i den, men Horneman avslo. Han ble utnevnt til overrettsassessor i Trondheim, hvor han ble til sin død. Han innehadde en rekke offentlige verv. 1816 ble han medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab (DKNVS) og var preses der 1833–38. Han var medlem og snart formann i representantskapet i Norges Bank fra grunnleggelsen 1816 til 1822, deretter medlem av direksjonen til 1848, og han var direktør i byens sparebank fra opprettelsen 1823. Han satt i mange år i Trondheims formannskap.1835 ble han utnevnt til ridder av den svenske Nordstjärneorden.
Horneman var stortingsrepresentant fra Trondheim 1824, 1827 og 1828, 1830, 1836–37 og 1839. Da han ble valgt til Stortinget 1845, meldte han sykdomsforfall. 1824 var han sekretær for konstitusjonskomiteen som behandlet Karl Johans grunnlovsforslag fra 1821. Horneman uttalte seg bestemt mot å gi kongen absolutt veto i lovsaker, og han forsvarte Stortingets bruk av sin lovgivende makt i adelssaken. Som medlem av konstitusjonskomiteen 1814 og 1827, leder av Stortingets protokollkomité 1830 og medlem i samme komité 1836–37 fortsatte han å våke over Grunnloven. Han mente imidlertid at Grunnloven, som ethvert menneskelig verk, ikke var så fullkommen “at erfaring aldrig skulde kunde godtgjøre det motsatte”. 1832 skrev Horneman i Morgenbladet (anonymt) en rekke bemerkninger til det nye straffelovutkastet som Lovkommisjonen hadde utarbeidet. Flere av disse bemerkningene fikk betydning for lovens endelige utforming.
I sitt testament bestemte Christian Horneman at universitetsbiblioteket i Christiania og deretter DKNVS etter ham skulle få de bøkene de selv ønsket. Hans samling skal ha omfattet ca. 10 000 bind. Begge institusjonene fikk dermed en verdifull økning av sine boksamlinger.
Verker
Etterlatte papirer
Hornemans brev, notater og regnskaper for årene 1812–49 finnes i RA, Oslo (privatarkiv 917)
Kilder og litteratur
Hornemans privatarkiv i RA (se ovenfor, avsnittet Verker)
biografi i NFL, bd. 2, 1888
biografi i Lindstøl, bd. 1, 1914
H. K. Steffens: Kragerø. Kragerø by's historie 1666–1916, 1916, s. 245f. og 258
C. Thaulow: Personalhistorie for Trondhjem by og omegn i et tidsrum af circa 1 ½ aarhundrede (omfattende ca. 1300 personer). Suppleret og udgivet af forfatterens sønnesønn, grosserer Chr. Thaulow, Trondheim 1919, s. 457–459
H. Koht: biografi i NBL1, bd. 6, 1934
S. Steen: Det frie Norge, bd. 5: Konge og Storting, 1962, s. 42
A. Kaartvedt: Det Norske Storting gjennom 150 år, bd. 1: Fra Riksforsamlingen til 1869, 1964, s. 271
H. M. Fiskaa: Gjaldker og byfogd, 1980, s. 14
A. Dybdahl: Rissa bygdebok, bd. 1: Fra de eldste tider til 1814, Steinkjer 1990, s. 310–315
Portretter m.m.
Kunstneriske portretter
Maleri (brystbilde) av Christian Horneman, 1827; p.e
Kilde:
Store Norske Leksikon, artikkelforfatter Knut Sprauten
