Format: Fotopositiv (Postkort)
Dato / Date: Ukjent
Fotograf / Photographer: Ukjent
Sted / Place: Trondheim
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H4x.Bxx.F5137
Tags: Trondheim Byarkiv Trondheim kommune Trondheim Trondhjem Sør-Trøndelag Trøndelag Norge Norway Norwegen Noorwegen Noruega Arkiv Archive Archives Byarkiv Byantikvaren Postkort Nordre Gade F5137 Jens Nissen Vår Frue kirke
Format: 35 mm sort/hvitt negativ
Film: Daguerreotypi (originalen) / Kodak Safety Film 5060 (avfotograferingen)
Dato / Date: ca. 1857-1858 (originalen) / høsten 1978 (avfotograferingen)
Fotograf / Photographer: Hans Krum (originalen) / Byantikvaren (avfotograferingen)
Sted / Place: Trondheim
Oppdatert / Update: 02.02.2015 [opprinnelig fotograf identifisert]
Wikipedia: Hans Krum (1818-1882)
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H43.P1.F30193 , film 2 negativ 25
Merknad: Fra Byantikvarens negativsamling. I midten ser vi Norges Bank i Kongens gate 1 og det gamle rådhus på den andre siden av gaten. Gamle Bybro ble ikke bygget før i 1861.
Tags: Trondheim Byarkiv Trondheim kommune Trondheim Trondhjem Sør-Trøndelag Trøndelag Norge Norway Norwegen Noorwegen Noruega Arkiv Archive Archives Byarkiv Byantikvaren Kodak Kodak Safety Film 5060 Safety Film 5060 Kristianstensletta 1857 1858 Vår Frue kirke Midtbyen Møllenberg Kongens gate Film 2 1978 70s Hans Krum Gamle Bybro Brubakken Det gamle Rådhus Rådhuset Norges Bank Bryggene Bryggerekka Brygge Brygger Daguerreotypi Daguerreotype 1850s F30193 Tor.H43.P1
Format: 35 mm sort/hvitt negativ
Film: Kodak Safety Film 5060
Dato / Date: ca. 1870 (fotografiet) / Høsten 1978 (avfotograferingen)
Fotograf / Photographer: Ukjent (fotografiet) / Byantikvaren (avfotograferingen)
Sted / Place: Kristianstensletta, Trondheim
Oppdatert / Update: 13.01.2017 [referansetekst]
Eier / Owner Institution: Trondheim byarkiv, The Municipal Archives of Trondheim
Arkivreferanse / Archive reference: Tor.H43.P1.F30184 , film 2
Merknad: Fra Byantikvarens negativsamling.
Tags: Trondheim Byarkiv Trondheim kommune Trondheim Trondhjem Sør-Trøndelag Trøndelag Norge Norway Norwegen Noorwegen Noruega Arkiv Archive Archives Byarkiv Byantikvaren Kodak Kodak Safety Film 5060 Safety Film 5060 1870 Midtbyen Vår Frue kirke Kristianstensletta Møllenberg Film 2 Bryggene 1978 70s 1800-tallet F30184 Tor.H43.P1
Cicignons Byplan 1681
Wikipedia: Johan Caspar de Cicignon (ca. 1625-1696)
Wikipedia: Kristiansten festning
Den store utgave av planen, der også befestningsverkene er inntegnet.
Originalen befinner seg i Statsarkivet, Trondheim [denne avbildede utgaven er en fra Trondhjems Stadsingeniørkontor håndtegnet kopi fra 1881]. 195 x 75 cm.
Teksten er oversatt av Trygve Lysaker.
Stormektigste, allernådigste konge.
Så snart jeg hadde mottatt Deres kongelige Majestets ordre, tok jeg hr. generalkvartermesteren med meg og reiste uten utsettelse til Trondheim, og har i underdanighet utrettet følgende.
Trondheim by.
Nr. 1. Domkirken.
Nr. 2. Vår Frue kirke.
Nr. 3. Kongsgården, hvor også det kongelige magasin befinner seg.
Nr. 4. Kongens tollbod.
Nr. 5. Kongens torv.
Nr. 6. Kongens sjøbod, som er helt forfallen.
Nr. 7. Fisketorvet.
Nr. 8. Sjøbodene.
Nr. 9. De nye festningsverk.
Nr. 10. Det ytre, gamle verk, som kan bli stående som et utenverk, forsterket på innersiden med en liten vollgrav og palisade.
Nr. 11. Den gamle broen, som er forfallen og står dårlig på 10 stenkasser.
Nr. 12. Bro nr. 12 kan med letthet bygges på stenkasser og med små omkostninger, fordi det ligger et skjær i elven der som vil være til hjelp. Denne broen ligger beleilig til for forbindelse med den andre siden, og er plassert så langt opp i elven for at skipene uhindret kan seile opp og legge til ved sjøbodene. Når det gjelder stengning av elven, må man rette seg etter årstiden, for undertiden er elvestrømmen så voldsom at det er livsfarlig å ta seg over med båt. Hovedgatene, som Kongens gate er 60 alen bred, Kjøpmannsgaten 60 alen. Denne avgrenser sjøbodene (hvor de har sine varer) fra byen. Munkegaten er også 60 alen bred. Den går fra Domkirkens portal og like på Munkholmen. De andre gatene er 36 alen brede, fordi man har eksempel fra siste brann på at denne ene brede, gamle gate, som var 25 alen bred, ikke kunne redde den ene delen av byen. Dessuten har denne byen den fordelen fremfor andre at her er plass nok.
Det gamle festningsverk (?)
Nr. 13. Det er min allerunderdanigste mening at det er høyst nødvendig å anlegge et slikt forsvarsverk nettop der, av den grunn at man på den måten får et fast punkt midt i byen. Kan man da fra sjøsiden, hvor det aldri fryser til, under dekning fra Munkholmen alltid bringe inn unnsetning. Og om fienden nærmer seg byen fra denne siden, vil han alltid kunne bli drevet tilbake.
Nr. 14. Elven har drevet sammen en sandbanke, som en kan se ved nr. 14. Jeg har vist kommandanten hvordan han med gjerde og peler kan lede vannet og grave en bred grav gjennom sanden, så dette stedet uten fare kan kan bli gjort farbart(?) og elvestrømmen vil da holde denne rennen dyp og åpen.
Nr. 15. Elven har revet vekk et stort stykke av bredden og enkelte forsvarsverk som gir bedre forsvar enn de forrige, for at festningen ikke skal bli liggende åpen. Dette er allerede påbegynt. Jeg har også sett at dersom ikke elven ved elvemunningen blir tvunget inn i et trangere løp som elven skjærer igjennom, vil mye sten og sand bli kastet opp i havnemunningen under stormfullt vær, og på den måten kan havnen fort bli gjort ubrukbar.
Nr. 16. Elvemunningen er blitt avspælt slik som man kan se ved nr. 16.
Festningen Munkholmen
Nr. 17. Grunnriss av indre og ytre tårn.
Nr. 18. Eget profil av tårnet i forstørret målestokk. Dessuten profil av ytre tårn på begge sider. Indre tårn er ikke ferdigbygd lenger enn til tredje etasje.
Nr. 19. Selve holmen med tårn og forsvarsverk i grunnriss (etter byens målestokk). Verkene omkring tårnet må forsterkes med jord, men bastionene som ligger ved vannet, og hvor sjøen går opp, må mures. Man kan også oppnå bedre forsvar og mer plass, som den punkterte plan viser. Tårnets egentlige beskaffenhet når det blir ferdig, er slik at man med letthet kan anbringe 100 mann i det. Det har gode og sikre kjellere for proviant og ammunisjon. Intet er til hinder for at mye folk også kan oppholde seg mellom (under?) batteriene i det ytre tårn, som en kan se på profilet av ytre tårn.
Kristiansten
Nr. 20. De to bergene A og B må nødvendigvis befestes, for byen kan beherskes derfra. A er festningen Kristiansten. C. Grunnriss av tårnet. (C og D er i forstørret målestokk for tydelighets skyld.)
D. Profil av tårnet. E. Bastionen kommer på en meget beleilig fjellknaus, liksom også de lange batterier på begge sider, og gir et svært godt forsvar. De er også anlagt slik at de ikke influeres av de foranliggende berg.
Nr. 21. Forverkene på den lille fjellknausen nr. 21 må nødvendigvis befestes, ellers kan fiendene lett finne dekning bak den. Disse anleggene bygges på noen steder som skyttergraver, men på de fleste steder som skanser. Det samme er tilfelle med de andre to knausene med festningen som ligger mot elven. De er innrettet etter stedets situasjon og ved å utnytte de fordeler det naturlige terrenget gir, og gir godt forsvar. For på flere steder er store daler og steile jordrygger som man fort kan avskjære. De andre er på utilgjengelige klipper. Ved knausen B kan en lett bygge en skanse utenfor oppstigningen, så vakten eller troppen, som lenge kan bli stående foran den(?), kan finne en sikker retrettmulighet.
Møllenberg
Nr. 22. Dette er et berg, utilgjengelig fra den siden som ender mot byen. Det egner seg meget godt til et slikt forsvarsverk som er høyst nødvendig til forsvar av havnen. Det kan dessuten dekke byen fra den ene siden om fienden skulle bryte gjennom forskansningene og prøve å legge byen under ild. Og om en fiende ville prøve seg fra sjøsiden, så behersker og forsvarer den havnen meget godt. Jeg forsikrer Deres kongelige Majestet i dypeste underdanighet at jeg i alt har anvendt min allerunderdanigste flid og vel har hatt for øye alt som må tas i betraktning både av hensyn til krig og gatenes regulering til sivilt formål. Fortifikasjonen og det er tilstrekkelig sikret etter stedets situasjon og beliggenhet, og jeg har især søkt å spare på omkostningene. Stedet er dessuten tilstrekkelig sikret gjennom et slikt lite befestet punkt, som skulle utelukke overraskelser og uventede angrep. Deres kongelige Majestet kan, med små omkostninger, få en ypperlig festning og by, som dessuten vil bli et bolverk Nordenfjells. Dersom den altså blir bygd og utstyrt med det nødvendige, ser jeg ikke hvor den fienden skal komme fra som skal angripe et slikt punkt.
Deres høye Eksellense kjenner stedet meget godt og kan på beste måte berette for Deres kongelige Majestet. Jeg anser det også som min underdanigste plikt å meddele Deres kongelige Majestet at byen ved siste brann har lidt så stor skade at man ikke kan tro det, og uten Deres kongelige Majestets nåde kan den knapt komme på fote igjen.
Idet jeg alltid rekommanderer meg i Deres kongelige Majestets nåde, forblir jeg med liv og blod Deres kongelige Majestets allerunderdanigste tjener.
Johan Caspar von Cicignon
Dat. Trossvik
d. 28. aug. anno 1681.
A. Kongens gate
B. Dronningens gate
C. Prinsens gate
D. Vår Frue gate
E. Nordre gate
F. Søndre gate
G. Vestre gate
H. Østre gate
I. Munkegaten
K. Kjøpmannsgaten
L. Strandgaten
Efter dette dessein schal Trundhiembs Bye oc Fæstning byggis og anleggis oc hvis at naagen af Borgerne formedelst Byen saaledis Regulair af forfatte af deris tilforn hafde platze naaget maate afgaa, da schal dennem saa megit i den stæd igjen af Woris grund paa Kalfschindet gifves oc Anwiises.
Gifvet paa Wort Slott Kiøbenhafn den 10. Sept. 1681.
Christian
*Note: Originalen er mange steder svært utvisket og lesningen derfor USIKKER. I oversettelsen er slike steder markert med et (?).
Kilde:
Grankvist, Rolf & Hals, Harald et al. (red): 300 år med Cicignon (Trondheim 1981), illustrasjon 88 s. 228.
Tags: Trondheim Byarkiv Trondheim kommune Trondheim Trondhjem Sør-Trøndelag Trøndelag Norge Norway Norwegen Noorwegen Noruega Arkiv Archive Archives Byarkiv Kart Map Byplan Cicignon 1681 Johan Caspar von Cicignon Kopi 1881 Kristiansten Festning Kristiansten Munkholmen Møllenberg Festning Festningsverk Vesting Vestingwerk Stronghold Trosvik Fredrikstad Nordre gate Søndre gate Johan Caspar de Cicignon Skansen
Snitt- og fasadetegning utført av arkitekt Olaf Saxe, mars 1928.
Olaf Saxe var født 30.06.1886 på Røros, sønn av skogforvalter Ludvig Julius Saxe og Abel Høeg Klinge. Olaf Saxe tok middelskoleeksamen i 1901 ved Røros skole og kom inn på arkitekturstudiet ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt (TTL) samme år. Han ble utskrevet fra arkitekturlinjen ved TTL 21.06.1906.
Kilde: Trondhjems Tekniske Læreanstalt - Karakterprotokoll 1900 - 1907
Format: Positiv (glassdias).
Bystyrets siste møte i det gamle rådhus ble holdt den 5. juni 1930. Ordfører Andreas Moe avsluttet møtet med følgende tale:
Ærede representanter!
Det var den 10de mai 1928 at bystyret enstemmig tiltrådte formannskapets innstilling om å overflytte og samle den kommunale administrasjon i Den tekniske Mellemskoles bygning i Munkegaten nr. 1. Arbeidet med ominnredningen og utbedringen av denne bygning blev for alvor satt igang ifjor høst og er nu så langt fremskredet at man kan regne med at den hele overflytning vil være tilendebragt i løpet av 2 a 3 uker.
Dette bystyremøte blir således det siste i det gamle rådhus.
Ved denne anledning vil det kanskje være av interesse å gjenkalle i erindringen denne gamle bygnings historie.
Snorre beretter i Heimskringla at kong Magnus den Gode lot bygge "Olavskirken i Kaupangen på det sted hvor Olav den helliges lik hadde vært hensatt om natten", efterat bonden Torgils Halmason hadde bragt det til byen fra Stiklestad. Dette sted kaltes Saurlid og er her hvor dette rådhus nu ligger. Siden fikk stedet navnet Olavslid. Magnus den Gode rakk ikke å fullføre Olavskirken, men Harald Hårdråde bygget den ferdig i 1050. I denne kirken stod Olav den helliges praktfulle sølvkiste ved høialteret i over 100 år. Her hviler også Magnus den Gode, Einar Tambarskjelver og hans sønn Einride.
Arkivar A. Daae sier i en artikkel i Adresseavisen i 1914 at det med grunn kan hevdes at dette rådhus er den eldste bygning i Trondhjem, for en stor del av dens murer er deler av Olavskirken i Saurlid. Bygningen er således betydelig eldre enn Vår Frue kirke, Domkirken og Erkebispegården.
Omkring år 1300 blev Olavskirken gråbrødrenes eller fransiskanerordenens klosterkirke. Ved den store brand i 1531 blev kirken lagt øde. Men kirkens grunnplan under rådhuset er siden påvist.
Så kom reformasjonen, da alt kirkegods blev inndradd og kirken blev liggende med sine store, nakne murer gjennem mange år.
I 1559 fikk lagmann i Trondhjem Severin Pederssøn Skriver kongens gavebrev på "Gråbrødrekirken" med grunn. De gamle murer blev således omdannet til et solid borgerhjem. Lagmann Severin Skriver var bror til den bekjente Anne Pedersdotter som blev brent som heks og som var hustru til den bergenske geistlige Absalon Pederssøn.
Omkring 1630 kom "den store stenhusgård", som den kaltes fordi private boliger da sjelden var av sten, i Lauritz Bastiansen Stabels eie. Han var i mange år foged i Stjørdalens len, var også kongens ombudsmann på Reinsklosteret og senere i mange år borgermester. Han var gift med Karen Schøller, tante til Tordenskiolds mor.
Lauritz Bastiansen Stabel døde i 1669. Ved skifte fikk 3 av byens borgere, Thomas Hamond, David Jacobsen og Christen Rasmussen gården utlagt for sitt tilgodehavende i boet. Disse 3 gjorde magistraten det tilbud å ville overlate "Stenhusgården" til byen "til et Zirlig Rådhus for denne by imot voris Fordrings befaling". President, borgermestre og rådmann holdt møte samme dag tilbudet blev overlevert dem og tilbudet blev mottatt med glede.
Det skulde dog ikke vare mange år at byen fikk nyte godt av det nye rådhus. Branden i 1681 ødela bygningen så den ikke kunde benyttes. Magistraten måtte derfor leie rum i byen. Så kom den store byregulering med de brede og rette gater og det nuværende torv. Dette svære arbeide krevet mange ofre for å bli gjennemført. Vår Frue kirke måtte også restaureres og først i 1685 kunde der treffes bestemmelse om rådhusets restaurering.
Imidlertid var det vakt stemning for at der burde bygges et helt nytt rådhus ved det nye torv. Våren 1860 [sic - 1688?] kom der kongebud om at de gamle murer skulde nedrives helt og rådhus opføres på torvet. Borgerskapet blev meget ille til mote ved denne beskjed, særlig da reparasjonen av det gamle hus ikke vilde koste så meget når de gamle, gode murer blev brukt. Dessuten hadde man begynt å sette istand bygningen.
Det samlede borgerskap vedtok et andragende til kongen om å måtte beholde det gamle rådhus. To av byens borgere reiste ned til Kjøbenhavn for å forebringe saken. Samtidig blev der utarbeidet plan og tegning for den nye bygning.
Ved kgl. reskript av 12te januar 1689 blev det endelig bestemt at det skulde tillates borgerskapet å sette istand rådhuset på det gamle sted. Ennu tok det lang tid før bygningen blev påbegynt. Først i 1702 blev der nedlagt grunnsten og en del år efter var det nye rådhus ferdig. Rådhuset fikk da det utseende som det siden denne tid i det vesentlige har hatt.
I over 200 år har således denne bygning vært sete for byens magistrat og råd, de eligerede menn og siden formannskapsloven kom i 1837, for bystyre og formannskap.
I denne tid har byen gjennemgått en meget stor utvikling - særlig har dette vært tilfelle i de siste 40 - 50 år, og det er forsåvidt naturlig at kravet til den kommunale administrasjons kontorer efterhvert er steget. Og spørsmålet om en centralisasjon av kommunens administrasjon og bygging av nytt rådhus har da også gjentagne ganger vært oppe til drøftelse.
I alle disse år har meget og godt arbeide vært utført her av byens borgere. Når bystyret derfor idag tar farvel med denne gamle og ærverdige bygning, så rik på historie og gode tradsjoner, er intet naturligere enn at vi reiser oss og i ærbødighet erindrer de mange menn og kvinner som i årenes løp har hatt plass i denne forsamling og takker dem alle for det store, interesserte og uegennyttige arbeide de har nedlagt for vår kjære bys trivsel og fremgang.
Representantene gav ordførerens tale sin tilslutning ved å reise sig.
Bekreftes
Andreas Moe,
ordfører.
Kilde: Trondhjems bystyres forhandlinger år 1930 (Trondhjem 1930) s. 257 - 259.
Tags: Trondheim Byarkiv Trondheim kommune Trondheim Trondhjem Sør-Trøndelag Trøndelag Norge Norway Norwegen Noorwegen Noruega Arkiv Archive Archives Byarkiv Dias Fotopositiv Andreas Moe Kjøpmannsgata Kjøpmannsgata 20 Folkebiblioteket Olaf Saxe Saxe 1928 Snitt Fasade Fasadetegning Rådstuen Rådhuset